– Hvordan er det mulig å bestille for tunge trikker?
Kunnskapsministeren gjestet i går seminaret «Forskning og samfunn – samspill i praksis», arrangert av Forskningsalliansen hvor Unio er part. Hun var invitert til det årlige forskningspolitiske seminaret for å snakke om Forskingsmeldingen som politisk verktøy.
– Vi må få opp bevisstheten om hva det innebærer å være et kunnskapsbasert samfunn. I tillegg er det utrolig viktig at vi legger til rette for at det er mulig å tenke langsiktig innenfor forskningen, sa Halvorsen.
For å øke denne bevisstheten har statsråden bedt alle de andre statsrådene i regjeringen om å reflektere over både hva de trenger av forskning og hvordan de forholder seg til forskning.
Hun signaliserte at den nye forskingsmeldingen vil beholde de fem tematiske målene for norsk forskning som ble lagt i den forrige meldingen (Globale utfordringer, Bedre helse og velferdstjenester, Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse, Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet og Næringsrelevant forskning på strategiske områder). Videre understreket Halvorsen at meldingen må løfte fram sammenhengen mellom utdanning og forskning og den betydningen studentene er som en ressurs.
Nysgjerrigdrevet forskning
Halvorsen var bekymret for tendensen til at det er for mye oppdragsforskning, og for lite forskning initiert av forskerne selv.
– Vi må få en bedre balanse mellom oppdragsforskning og nysgjerrigdrevet forskning, sa ministeren. Hun viste til et besøk hos Statoil nylig, der hun var blitt utfordret på behovet for mer forskerstyrt forskning. Halvorsen var usikker på om vi i dag har sikret dette godt nok, og mener den nye forskningsmeldingen må se nærmere på de systemene vi har for forskningsfinansiering.
Positive signaler
– Dette er positive signaler, sier Unio-leder Anders Folkestad.
– Unio har tatt til orde for at langsiktig, grunnleggende forskning bør bli et eget satsingsområde i den kommende meldingen, understreker Unio-lederen.
